👃 Fem sanser-safarien

«I dag,» sa lærer Tabby, «skal vi på sansesafari. Katter er veldig flinke til å legge merke til ting. La oss bruke alle de fem sansene våre!»

«Først synet,» sa hun. Kattungene så seg rundt i hagen med de store, runde øynene sine. «Jeg ser en rød blomst!» sa Chip. «Jeg ser ei lodden sky,» sa Lola. «Jeg ser en sommerfugl!» sa Rumble.

«Så hørselen.» Alle lukket øynene og snudde på ørene. «Jeg hører fugler som synger,» sa Lola. «Jeg hører vinden i trærne,» sa Chip. «Jeg hører at magen min rumler,» sa Rumble. Alle fniste.

«Nå luktesansen.» Kattungene snuste med de rosa nesene sine. «Jeg lukter roser,» sa Lola. «Jeg lukter nyslått gress,» sa Chip. Rumble snuste i lufta. «Jeg lukter … lunsj!»

«Følesansen,» sa lærer Tabby. Kattungene kjente på ting med potene. En glatt, kjølig stein. Et mykt, lodent blad. En stikkete kongle. «Au,» sa Chip. «Forsiktig!» sa lærer Tabby.

«Og til slutt,» sa hun, «smakssansen.» Hun tok fram ei lita skål med friskt vann til hver kattunge og en sprø godbit. «Sprøtt og fiskete!» sa Rumble glad. «Det er den beste sansen,» la han til.

«Bra jobbet, alle sammen,» sa lærer Tabby. «Syn, hørsel, lukt, følelse og smak. Fem sanser til å utforske verden med.»

På veien hjem la Lola merke til noe. «Værhårene våre hjelper oss også med å kjenne ting,» sa hun. «Kanskje katter har en sjette sans: værhårsansen!» Lærer Tabby smilte og malte. «Kanskje vi har det.»