🧦 Mysteriet med de forsvunne sokkene

Hjemme hos familien Pennywhistle forsvant sokkene hele tiden. En rød sokk her. En stripete sokk der. En morgen kom pappa ned trappa med én blå sokk og én sokk med dinosaurer på.

«Hvor blir det av alle sokkene?» spurte mamma. Alle så på hverandre. Ingen visste det. Ingen, bortsett fra katten Figaro, som var veldig opptatt med å vaske potene og se uskyldig ut.

Den natta bestemte lille Amir seg for å løse mysteriet. Han gjemte seg bak døra med en lommelykt. Huset var stille. Så hørte han myke skritt og et bittelite kling.

Det var Figaro! Han listet seg inn i vaskerommet, plukket en lodden, gul sokk ut av kurven og travet av gårde med den i munnen og halen høyt hevet.

Amir fulgte etter ham opp trappa, inn i skapet og bak vinterjakkene. Og der, i hjørnet, lå det mest fantastiske av alt. Et kjempestort reir laget av sokker! Røde, stripete, sokker med dinosaurer, alle stablet i en stor, myk sirkel.

Figaro slapp den gule sokken oppå, snudde seg rundt tre ganger og la seg midt i med en fornøyd maling.

«Figaro!» Amir lo så høyt at hele familien våknet og kom for å se. Pappa fant den andre blå sokken sin. Mamma fant den lodne tøffelsokken hun likte best.

Til slutt fikk Figaro beholde de gamle sokkene med hull i. Han lagde den koseligste sokkesenga noensinne, og ingen hos familien Pennywhistle gikk med kalde tær igjen. «Mjau,» sa Figaro stolt.