💃 Doodles dansetime

Katten Doodle ville bli danser. Hun hadde sett ballerinaene på TV som snurret på tærne, og hun tenkte: «Det kan jeg også.»

Hun fant et skjerf som hun kunne bruke som tutu, og en stor, åpen plass i stua. «Første posisjon,» sa hun, som en ekte dansepedagog. Hun satte alle fire potene sammen. Så kom hun på at dansere bare har to føtter i gulvet. Hun prøvde å stå på bakbeina. Vakle, vakle, dump.

«La oss prøve å snurre,» sa Doodle. Hun snurret rundt én gang. Så to ganger. Så tre ganger. På den fjerde runden ble hun så svimmel at hun snurret rett inn i gardinene og ble viklet inn som en pølse i lompe.

Vennen hennes, hunden Ruff, kom inn. «Hva holder du på med?» «Danser,» sa Doodle inne fra gardinen. Ruff hjalp henne ut. «Kanskje,» sa han vennlig, «trenger du ikke å danse som en ballerina. Kanskje du kan danse som en katt.»

Doodle tenkte seg om. Hva gjør katter? De kaster seg over ting. De strekker seg. De svinger med halen. De hopper opp på ting. Så hun satte på litt musikk og prøvde.

Hun strakte forpotene langt ut. Hun svingte halen til venstre og høyre i takt med musikken. Hun tok et lite kast, så et stort hopp opp i sofaen, så en langsom, elegant skli ned igjen. Så rullet hun rundt og viftet med alle fire potene i lufta.

Ruff klappet med potene. «Det var fantastisk!» bjeffet han. Til og med gullfisken blåste en boble som applaus. Doodle bukket og ga fra seg et glad mjau.

Fra den dagen danset Doodle hver ettermiddag. Ikke som en ballerina, men som den eneste ene Doodle. Hun kalte det Kattesvingen, og det var den beste dansen i hele huset.