🥞 Pancakes veldig lange strekk

Hver morgen strakk katten Pancake på seg. Ikke et lite strekk. Et veldig, veldig, veldig langt strekk.

Først strakk hun forpotene langt fram, så langt at de nådde kanten av teppet. Så skjøv hun baken opp i lufta, med halen pekende mot taket som en flaggstang. Så ga hun fra seg et kjempegjesp.

Men denne morgenen skjedde det noe tullete. Pancake strakk seg så langt at forpotene nådde kjøkkendøra. Bakpotene var fortsatt i stua.

«Du store min,» sa gullfisken og svømte en runde. «Du er den lengste katten jeg noen gang har sett.» Blopp, sa en boble fra munnen hans.

Pancake fortsatte å strekke seg. Potene nådde gangen. Nesa nådde ytterdøra. Halen ble liggende krøllet rundt sofabeinet. Familiens hund gikk forbi og måtte skreve over henne tolv ganger.

«Pancake,» sa hunden, «hvordan skal du komme tilbake?» Pancake tenkte seg om. «Som en strikk,» sa hun.

Og så slapp hun. Boing! Hun suste tilbake gjennom gangen, gjennom kjøkkenet, over teppet, og landet i kurven sin som en perfekt, rund ball, akkurat som en pannekake.

«Ahh,» sa hun og malte fornøyd. «Nå er jeg klar for frokost.» Gullfisken blunket. Hunden blunket. Og Pancake tok et bitte lite strekk, bare for sikkerhets skyld.