🏡 Whiskers og den nye kattungen

En flyttebil kom romlende opp til huset ved siden av, og ut av en kurv spratt en bitteliten grå kattunge med én hvit sokk.

Whiskers så på fra gjerdet sitt. «Hei!» ropte hun. Kattungen skvatt og gjemte seg bak en blomsterpotte. Bare ørene stakk fram.

«Hun er sjenert,» tenkte Whiskers. «Jeg skal være forsiktig.» Så neste dag la Whiskers igjen en gave ved gjerdet: en knitrende ball laget av sølvpapir.

Kattungen krøp fram, snuste på den og ga den et lite dask. Knitre! Hun skvatt, og så dasket hun på den igjen. Snart jaget hun den over hele plenen.

Dagen etter satt Whiskers på gjerdet og sang en liten sang. «Mjau, mjau, sola skinner klar, kom og se hvor gøy vi har!» Kattungen fniste bak blomsterpotta.

Den tredje dagen klatret kattungen opp på gjerdet, hun også. Hun satte seg et lite stykke unna Whiskers. «Jeg heter Button,» sa hun stille. «Jeg kjente ingen her.»

«Nå kjenner du meg,» sa Whiskers. «Vil du se det beste stedet i hele gata til å se på fuglene?»

Button nikket så fort at ørene vippet. Sammen tasset de bortover gjerdet til det gamle epletreet, der spurvene kvitret og sola skinte gjennom bladene som gullmynter. Fra den dagen var hver dag et gjerdeeventyr for to.