📦 To katter, én eske

En stor pappeske kom til familien Jansen. Da den nye brødristeren var tatt ut, ble esken stående på gulvet. Og to katter fikk øye på den i nøyaktig samme øyeblikk.

Smudge, den grå katten, kom løpende inn fra kjøkkenet. Ziggy, den stripete katten, kom løpende inn fra gangen. De hoppet begge oppi esken på samme tid. Dunk!

«Jeg så den først,» sa Smudge. «Nei, det var jeg,» sa Ziggy. De satte seg begge ned, klemt sammen, og prøvde begge å ta opp mest mulig plass. Halen til Smudge var i ansiktet til Ziggy. Poten til Ziggy lå på øret til Smudge.

«Flytt deg,» brummet Smudge. «Flytt deg selv,» brummet Ziggy. Ingen av dem flyttet seg. Esken knirket.

Etter en stund skjedde det noe morsomt. Esken var varm. Veldig varm. For to katter sammen gir dobbelt så mye varme. Det sure ansiktet til Smudge begynte å slappe av. Øynene til Ziggy begynte å lukke seg.

Ute begynte regnet å falle og tromme på vinduet. Men inne i esken var det det koseligste stedet i hele verden. Smudge merket at pelsen til Ziggy var myk, som ei pute. Ziggy merket at malingen til Smudge var veldig beroligende.

Sakte, uten å si noe, flyttet Smudge halen sin. Ziggy flyttet poten sin. De flyttet på seg til de passet perfekt sammen, som to puslespillbiter, krøllet sammen i en stripete og grå sirkel.

Da familien kikket inn senere, fant de to katter som sov tungt, tett inntil hverandre i én eske. «Jeg trodde ikke de likte hverandre,» sa fru Jansen. Smudge åpnet det ene øyet, gjespet og lukket det igjen. Noen ting er bare bedre når man deler dem.