🔺 Tumbles formjakt

«I dag,» sa frøken Labb, lærerkatten, «skal vi på formjakt!» Kattungene jublet og vrikket på halene.

Tumble var den aller ivrigste. Han tok notatboka i munnen og spratt ut i hagen.

«En sirkel!» ropte han og pekte på en rund trappestein. «Og en til!» sa han, da sola tittet fram bak ei sky. «Sola ser også ut som en sirkel!»

«Et kvadrat!» sa venninnen hans Daisy og pekte på et vindu i boden. Det hadde fire sider, alle like lange. Tumble telte dem: en, to, tre, fire.

Etterpå fant de en trekant i taket på fuglekassa, der en liten gjerdesmett satt og sang. Så et rektangel i hageporten, og en stjerne i et sjøstjerneskall som noen hadde tatt med hjem fra stranda.

«Hva med en oval?» spurte frøken Labb. Kattungene lette overalt. Så fikk Tumble øye på noe i et reir: et prikkete egg. «En oval!» hvisket han, så han ikke skulle forstyrre det.

På veien tilbake la Tumble merke til noe morsomt. Når han krøllet seg sammen for å hvile, ble hele kroppen hans en sirkel. Når han strakk seg ut lang, ble han et rektangel. Og når han spisset ørene, var de to små trekanter!

«Jeg er en formkatt!» lo han. Alle fniste, og frøken Labb ga ham et gullstjerne-klistremerke. «Se,» sa Tumble. «Enda en form! Mjau!»