🪁 Dragen som stakk av

Det var en vindfull dag, akkurat passe for å fly drage. Cola hadde en drage formet som en fisk, turkis som halsbåndet hennes, med en lang, vrikkete hale.

«Hold godt i snora,» sa Cola. Fuzz holdt den med tennene, og det var vanskelig, for tunga var i veien. Så kom et stort vindkast, og sviisj! Dragen skjøt opp i himmelen.

«Den flyr!» jublet Fuzz. Men da han jublet, åpnet han munnen. Og da han åpnet munnen, gled snora ut. Fiskedragen svevde av gårde over gjerdet.

«Oi,» sa Fuzz. «Kom igjen!» sa Cola. De løp etter den, gjennom hagen, forbi dammen og over enga, mens bjella til Fuzz klinget hele veien.

Dragen drev over et jorde med sauer. «Unnskyld!» ropte Cola. «Har dere sett en flygende fisk?» Sauene pekte med nesa mot bakken.

På toppen av bakken sto ett høyt tre, og der, fast i greinene, hang dragen. Cola klatret forsiktig opp, én pote om gangen. Fuzz sto nederst med de store ørene som stikker ut til sidene, vendt oppover, og ga beskjeder. «Litt til venstre! Litt opp! Sånn ja!»

Cola viklet løs dragen og klatret ned igjen. De to vennene satte seg under treet, pustet og pesset og lo. Der oppefra kunne de se hele dalen.

«Denne gangen,» sa Fuzz, «knytter vi snora til halsbåndet mitt.» Cola fniste. De fløy drage hele ettermiddagen, og den stakk aldri av igjen. På veien hjem sang fuglene en vindfull sang for dem.