🚂 Sam, stasjonskatten

På den lille jernbanestasjonen i landsbyen Søleby bodde det en katt som het Sam. Han hadde en bitteliten lue og en veldig viktig jobb: å si hei til alle.

Hver morgen satt Sam på benken på perrongen. Når det første toget kom tøffende inn, reiste han seg og sa et høflig mjau. Passasjerene smilte og vinket. Noen sa til og med: «God morgen, herr Sam!»

En dag gikk ei lita jente som het Rosa av toget med en stor koffert, og hun så bekymret ut. «Jeg skal besøke bestefaren min,» sa hun. «Men jeg vet ikke hvor huset hans er.»

Sam kjente alle i Søleby. Han snuste på kofferten hennes. Den luktet lavendel og peppermynte, akkurat som hagen til bestefar Tom. «Følg meg,» sa den svingende halen til Sam.

Av gårde gikk de, ut av stasjonen, forbi bakeriet som luktet varmt brød, over den lille steinbrua der endene plasket under, og opp en svingete vei.

Helt på toppen sto et lite hus dekket av lilla blomster. På trappa ventet en gammel mann som så på klokka si. «Rosa!» ropte han og åpnet armene.

Rosa løp inn i bestefarens klem. Så snudde hun seg for å takke Sam, men han travet allerede ned veien igjen. Ettermiddagstoget skulle snart komme, og noen måtte være der for å si hei.

Den kvelden kom det en liten pakke til stasjonen. Inni lå det en tegning av en katt med lue, og en lapp: «Takk, Sam. Du er verdens beste stasjonskatt.»