🔔 Bjella som oppfylte et ønske

Natt til den tredje oktober, etter bursdagsfesten sin, la Fuzz merke til noe rart. Den lille bjella på det røde halsbåndet hans lyste, mykt og gyllent, som ei bitte lita lykt.

Han ristet på hodet. Kling. Ut svevde et glimt av lys som skrev ord i lufta: «Bursdagsbjelle. Ett ønske. Ring to ganger.»

Tunga til Fuzz stakk enda lenger ut enn vanlig. «Et ønske!» hvisket han. Han løp for å vekke Cola. «Se på bjella mi!» De blå øynene til Cola glitret i det gylne lyset. «Hva skal du ønske deg?»

Fuzz tenkte seg om. Han kunne ønske seg et fjell av godbiter. Eller et tårn av pappesker like høyt som et hus. Eller ører som kunne høre helt til månen. Vel, ørene hans var jo ganske store allerede.

Så så han på Cola. «I morgen er det bursdagen din,» sa han. «Jeg ønsker at vi kunne se hele himmelen på bursdagen din, alle stjernene, helt på nært hold.»

Han ristet på hodet to ganger. Kling, kling. Glitter! Rommet ble fylt av gyllent lys, og de to vennene svevde forsiktig opp, ut av vinduet og inn i natta, lette som løvetannfnugg.

De drev rundt mellom stjernene. Cola rørte ved en med nesa, og den fniste. Fuzz fant en stjerne formet akkurat som en fisk. «Gratulerer med nesten-bursdagen, Cola,» sa han. Cola blunket med vippene. «Det er den beste gaven i hele universet.»

Ved midnatt lyste bjella en siste gang og fløt dem forsiktig hjem til kurvene sine. Om morgenen våknet Cola på bursdagen sin, malende, med et bittelite korn av stjernestøv fortsatt på nesa.