🌥️ Katten som snakket med skyene

Katten Bonbon hadde en spesiell gave. Når hun lå på ryggen på enga og så opp på himmelen, snakket skyene med henne.

«God morgen, Bonbon,» sa ei lodden sky formet som en sau. «God morgen, sky,» sa Bonbon. «Hvor skal du i dag?» «Over fjellene,» sa skya. «Blomstene der er tørste. Jeg skal regne på dem.»

Ei lang, tynn sky drev forbi. «Jeg skal til havet,» sa den. «Jeg liker å se på båtene.» Ei bitte lita sky, ikke større enn en bomullsdott, suste forbi. «Jeg skal bare dit vinden tar meg!»

En dag var himmelen helt tom. Ikke en eneste sky. Sola var varm, gresset var tørt, og blomstene hang med hodet. Bonbon ble bekymret. «Skyer,» ropte hun, «hvor er dere?»

Langt borte hørte ei lita sky henne. Den sa det til ei annen sky, og den skya sa det til ei annen. Og sakte kom skyene drivende tilbake, samlet seg og ble større og gråere.

«Vi hørte at du ropte,» rumlet den største skya, veldig forsiktig. «Alle trenger litt regn.» Og skyene begynte å regne, mykt og kjølig, over hele enga.

Blomstene løftet hodet. Gresset ble grønt igjen. Fuglene plasket i de nye sølepyttene. Og Bonbon satt under et stort blad og så på regnet og var veldig glad.

Da regnet stoppet, drev skyene fra hverandre, og en regnbue dukket opp over himmelen. «Takk, skyer!» ropte Bonbon. Og den minste skya, den som lignet en bomullsdott, formet seg som en katt, bare for henne.