🌱 Shirins første nowruz

Våren nærmet seg, og familien til kattungen Shirin gjorde seg klar til nowruz, «den nye dagen», en feiring av våren og det nye året.

«Først vasker vi hele huset,» sa mammaen hennes. Alle tørket støv og feide og vasket vinduer til huset skinte. Shirin hjalp til ved å jage hver eneste hybelkanin hun fant.

Så viste bestemor Shirin et lite fat med hvetefrø. «Disse vanner vi hver dag,» sa hun, «og de vokser opp til grønt gress, som kalles sabzeh. Det betyr nytt liv.» Shirin så på frøene hver morgen. Snart dukket det opp bitte små grønne spirer, og så et mykt teppe av gress, som ei mini-eng.

På den store dagen dekket familien et nydelig bord. Der var det grønne sabzeh, malte egg, røde epler, et speil, stearinlys, en bolle med en liten gullfisk og søte godsaker. Gullfisken blåste en boble og svømte en glad runde.

«Hver ting har en betydning,» sa bestemor. «Eggene står for nye begynnelser. Speilet er for å se tilbake på året. Eplene står for god helse.»

Så, akkurat i det øyeblikket det nye året begynte, klemte alle hverandre og sa: «Godt nowruz!» Familien ga hverandre små gaver. Shirin fikk ei bitte lita bjelle til halsbåndet, og den klinget hver gang hun løp.

Venner og naboer kom på besøk med søtsaker og gode ønsker. Huset var fullt av latter, musikk og duften av deilig mat. Ute sang fuglene, som om de feiret, de også.

Den kvelden krøllet Shirin seg sammen ved det grønne sabzeh og malte. «God ny dag,» hvisket hun. Våren var her, og alt føltes friskt og nytt.