❄️ Snowflakes første snø

Snowflake var en hvit kattunge, og familien hadde kalt henne opp etter noe hun aldri hadde sett. Navnet betyr «snøfnugg». «Hva er snø?» spurte hun hver dag. «Det får du se,» sa de.

Så en vintermorgen våknet hun, og verden var stille. Veldig stille. Hun hoppet opp i vinduet, og værhårene skalv. Alt der ute var hvitt!

Døra gikk opp, og Snowflake gikk ut. Poten hennes sank ned i noe kaldt og mykt. Knirk. «Det er som å gå på en sky,» hvisket hun. «En veldig kald sky.»

Bitte små fnugg dalte ned fra himmelen. Ett landet på nesa hennes og smeltet. Et annet landet på øret. Hun prøvde å fange dem med potene, mens hun hoppet og snurret. Vinden virvlet fnuggene rundt henne som dansende fjær.

Så la hun seg ned i snøen og vrikket. Da hun reiste seg, lå det igjen en perfekt katteform. «Se! En snøkatt!» ropte hun.

Men da hun så ned på seg selv, kunne hun nesten ikke se sine egne poter. Hun var hvit, og snøen var hvit. «Å nei, jeg har blitt borte!» Familien lo. «Den rosa nesa di er der fortsatt,» sa de.

Inne igjen, med prikkende poter, krøllet Snowflake seg sammen ved den varme ovnen og malte. «Nå skjønner jeg hvorfor dere kalte meg Snowflake,» sa hun med et gjesp. «Fordi jeg er myk og glitrende og veldig, veldig kul.»