🐞 Fuzz og marihøna

En solrik morgen lå Fuzz i hagen med tunga ute, som vanlig, da noe bittelite og rødt landet rett på tuppen av den.

Fuzz ble skjeløyd av å prøve å se det. «Cola,» sa han uten å røre tunga, så det hørtes ut som «Coya». «Det hitter noe på tunga mi.»

Cola travet bort og kikket nøye med de blå øynene. «Det er ei marihøne,» sa hun. «Ei rød en med sju svarte prikker. Ikke rør deg. Du er landingsplassen hennes.»

Marihøna gikk sakte bortover tunga til Fuzz, opp nesa og mellom øynene. Det kilte så mye at de store ørene som stikker ut til sidene, vrikket. Han prøvde veldig, veldig hardt å la være å nyse.

«Marihøner er bra for hager,» sa Cola. «De spiser de bitte små krypene som gnager på plantene. Gartnere elsker dem.» Fuzz ble stolt. En hagehjelper hadde valgt ham.

Marihøna kom til toppen av hodet hans og satte seg mellom ørene, mens hun åpnet og lukket de blanke, røde dekkvingene. Under dem var det tynne, gjennomsiktige vinger.

Så kom en liten bris. Marihøna bredte ut vingene og fløy opp, opp, opp, over blomstene, til hun bare var en bitteliten rød prikk på den blå himmelen. Fuglene sang som om de sa ha det.

Endelig slapp Fuzz ut det kjempestore nyset han hadde holdt inne. «ATSJO!» Bjella klinget vilt. Cola lo så mye at hun falt over ende i gresset. «Du var en veldig god landingsplass,» fniste hun.