🏰 Biscuits teppeborg

Da regnet begynte å tromme på vinduet, bestemte Biscuit at det var den perfekte kvelden for å bygge en teppeborg.

Hun dro et mykt teppe ned fra sofaen. Hun dyttet to puter sammen til vegger. Hun trakk ei pute inn til seng. Så krøp hun inn og så seg rundt. Det var koselig og halvmørkt og luktet varmt, rent tøy.

«Enhver borg trenger en vakt,» sa Biscuit, så hun inviterte Teddy, den gamle bamsen sin med ett knappeøye. Teddy satte seg ved døra og så veldig alvorlig ut.

«Enhver borg trenger litt mat,» sa Biscuit, så hun tok med seg én sprø godbit og spiste den i tre bitte små biter.

«Enhver borg trenger lys,» sa Biscuit. Akkurat da klikket det lille nattlyset i gangen på og sendte et mykt, oransje skjær gjennom teppet. Det så ut som en solnedgang der inne.

Ute fortsatte regnet å si dryppe-drapp. Et dypt tordenbrak rullet langt, langt borte, som en kjempestor katt som malte i skyene. Biscuit brydde seg ikke det minste. Inne i borgen hennes var alt trygt og lunt.

Hun trampet på puta med potene, rundt og rundt, til den var helt passe. Så krøllet hun seg sammen ved siden av Teddy og ga fra seg et langt, fornøyd gjesp.

Da familien tittet inn senere, fant de en liten borg med en sovende katt inni og en bamse som holdt vakt, akkurat som han hadde lovet.