😴 Ti søvnige kattunger

Ti små kattunger lekte i lag, de tumlet og hoppet den hele dag. Men månen steg opp, og himmelen ble blå, og én liten kattunge sa: «Jeg er søvnig nå.» Gjesp! Så var de ni.

Ni små kattunger lekte med garn i en låve. Én fant seg en krok der det var godt å sove. Så var de åtte.

Åtte små kattunger så opp på hver stjerne. Én sovnet og drømte om Mars, dit reiser hun gjerne. Så var de sju.

Sju små kattunger fikk melk, hver sin skvett. Én krøp under silketeppet og sovnet så lett. Så var de seks.

Seks små kattunger hørte regnet som slo. Én lukket øynene ved vinduet i ro. Så var de fem.

Fem små kattunger sa god natt til måne og sky. Fire små kattunger nynnet en vuggevise på ny. Tre små kattunger lå tett side om side. To små kattunger strakk potene ut, lange og vide.

Én liten kattunge var våken ennå. Hun så på søsknene sine og ristet værhårene så. Hun krøp inn i haugen og hvisket: «God natt.» Så malte hun stille, og sov som en katt.

Ti små kattunger, de sover så tett, i én varm og lodden haug, så rolig og lett. Hysj. God natt, kattunger. God natt, du.