🎈 Piknik i luftballong

Bestefar Whiskers hadde en luftballong. Den var stripete som et sukkertøy, rød og gul og blå, og kurven var akkurat stor nok til ham og barnebarnet hans, Poppy.

«Klar for piknik i himmelen?» spurte han. Poppy nikket så hardt at ørene flagret. De pakket en kurv med fiskesmørbrød og en termos med varm melk, og så steg de opp.

Sviisj! Ballongen steg forsiktig opp over trærne. Husene så ut som lekeklosser. Kuene så ut som bitte små prikker. En flokk med gjess fløy forbi og skrek hei.

«Se, Poppy,» sa bestefar og pekte. «Der er huset vårt, og der er skolen, og der er elva.» Poppy presset nesa mot kanten av kurven. «Alt ser så lite ut,» hvisket hun. «Og himmelen ser så stor ut.»

De spiste smørbrødene mens ballongen svevde over en åker med solsikker. Poppy vinket til solsikkene, og solsikkene så ut til å nikke tilbake i brisen.

Så drev ei lita sky forbi, så nær at Poppy nesten kunne ta på den. Hun strakte ut poten og kjente noe kjølig og tåkete. «Jeg tok på ei sky!» hylte hun.

Da sola begynte å gå ned og malte himmelen rosa og gull, tok bestefar ballongen forsiktig ned på ei myk, grønn eng. Kurven landet med en liten dump.

Poppy ga bestefar en stor klem og et glad mjau. «Kan vi gjøre det igjen i morgen?» spurte hun. Bestefar humret. «Kanskje neste uke,» sa han. «Skyene trenger også å hvile.»