🗺️ Brambles skattekart

Bramble fant et papir under dørmatta. Det hadde en prikkete strek, et stort kryss og tre ord: «Skatt til Bramble!»

«Et skattekart!» gispet Bramble. Halen hans sto rett opp som en flaggstang. «Nå drar jeg på oppdrag!»

Det første hintet sa: «Start der vannet faller.» Bramble tenkte hardt. Så løp han ut i hagen, der vannkanna dryppet på blomstene. Drypp, drypp, plask! Under kanna lå det enda et papir.

«Gå dit fuglene spiser.» Bramble travet bort til fuglebrettet. To spurver spiste frokost. De kvitret hei og pekte med nebbet mot hekken. Inne mellom bladene lå det neste hintet.

«Se der du sover når sola skinner.» Den skjønte Bramble med en gang. Han suste inn til den solfylte vinduskarmen. Der, under yndlingsputa hans, lå den siste lappen: «Se bak deg!»

Bramble snudde seg. Der sto den lille venninnen hans Hazel, jenta som bodde i huset hans, og holdt en splitter ny leke: en fjær på en pinne, med ei bitte lita bjelle ytterst.

«Overraskelse!» sa hun. «Jeg lagde kartet til deg!» Bramble kastet seg etter fjæra. Den klinget og flagret og danset. Han lekte til han var for trøtt til å røre værhårene.

Den kvelden krøllet Bramble seg sammen ved senga til Hazel med fjærleken under poten. Det var den beste skatten i verden, men det beste av alt var jakten de hadde hatt sammen.