🗼 Fyrtårnkatten

På ei steinete øy, i et høyt rødt og hvitt fyrtårn, bodde en katt som het kaptein Marmelade. Han hadde oransje pels, en sjømannslue og en veldig viktig jobb.

Hver kveld, når sola gikk ned, klatret kaptein Marmelade opp vindeltrappa. Hundre og ett trinn! På toppen trykket han på en stor messingknapp med poten, og den store lampa begynte å lyse og snurre.

Rundt og rundt gikk lyset og feide over havet. Det sa til båtene: «Her er skjærene. Styr trygt forbi, så kommer dere hjem.»

En natt rullet det inn en tjukk tåke. Den var myk og grå, som et teppe laget av skyer. Lyset klarte nesten ikke å skinne gjennom. Langt borte lette en liten fiskebåt etter havna.

Kaptein Marmelade fikk en idé. Han trakk i tauet til det gamle tåkehornet. Hoooonk! Det lød over vannet. Så ringte han med fyrtårnklokka, ding, ding, ding, så båten kunne følge lyden.

Sakte, sakte kom den lille båten gjennom tåka, mens den fulgte klokka og tutingen, helt til den nådde den rolige havna. Fiskeren vinket med hatten. «Takk, fyrtårn!» ropte han.

Neste morgen var tåka borte, og havet glitret. Ved døra til fyrtårnet sto det en kurv med en lapp: «Til fyrvokteren.» Inni var den ferskeste fiskefrokosten kaptein Marmelade noen gang hadde sett.

Han spiste den sakte mens han så ut på bølgene som skvulpet mot skjærene, og malte som duren fra en glad motor.