🌙 God natt, alt sammen

Lille Dusk ville ikke legge seg. «Jeg er ikke det minste søvnig,» sa han, mens munnen åpnet seg i et kjempestort gjesp.

Mammaen hans smilte og trakk fra gardinene. Månen tittet fram over takene, rund og snill. «La oss si god natt til alt sammen,» sa hun.

«God natt, hage,» hvisket Dusk. Blomstene hadde foldet kronbladene sine som små hender. «God natt, trær.» Bladene raslet stille, som om de hvisket tilbake.

«God natt, ugle.» Ugla blunket med de runde øynene og satte seg til rette på greina si. «God natt, mus.» Musene lå allerede sammenkrøllet i reiret sitt, med halene rundt snutene.

«God natt, stjerner,» sa Dusk, og han rakk å telle tre før øynene ble tunge, som to små steiner.

«God natt, måne,» mumlet han. Månen så ut til å lyse litt mykere, som et nattlys på himmelen.

Mammaen hans la halen hans rundt ham og ga ham et forsiktig slikk mellom ørene. Dusk begynte å male, sakte og dypt, som en liten båt som vugger på stille vann.

«Jeg er fortsatt ikke søvnig,» hvisket han. Men han drømte allerede.