📖 Boka som sa mjau

I hjørnet av byens bibliotek, på den aller nederste hylla, sto det en gammel, grønn bok uten tittel. Hver dag klokka fire sa den mjau.

Bibliotekaren, herr Bean, hørte det aldri, for han var alltid opptatt med å stemple bøker. Men en ettermiddag hørte ei jente som het Ada det. Hun satte seg på huk og trakk den grønne boka ut av hylla.

Da hun åpnet den, var sidene tomme, bortsett fra én liten tegning av en grå katt med krøllete hale. Og katten blunket.

«Endelig,» sa katten. «Jeg heter Blekkis. Jeg bor i denne boka, men jeg kjeder meg veldig, for ingen har tegnet noe for meg å gjøre.»

Ada fikk en idé. Hun tok fram blyanten og tegnet et garnnøste ved siden av Blekkis. Nøstet hoppet, og Blekkis jaget det over hele siden og lo. Ada tegnet et solfylt vindu. Blekkis la seg i solstrålen og malte.

Så tegnet Ada en hage med blomster og fugler. Blekkis løp gjennom blomstene og kvitret sammen med fuglene, og Ada fniste så høyt at herr Bean sa: «Hysj!»

«Kommer du tilbake i morgen?» spurte Blekkis. «Hver dag,» lovet Ada. Og det gjorde hun. Side for side tegnet hun en hel verden til Blekkis: et hus, ei elv, et fjell og til og med en venn, en liten brun hund som het Flekk.

Mange år senere ble Ada en berømt forfatter og kunstner. Og hvis du besøker det biblioteket klokka fire, kan du kanskje fortsatt høre et bittelite mjau fra den nederste hylla.