🦔 Pinnsvinets nattur

De fleste kvelder lå katten Tiger godt inne i huset. Men i kveld var det varmt, så han satt på baktrappa og så hagen lyse i måneskinnet.

Snuse, snuse. Subbe, subbe. Noe rundt og stikkete trasket over plenen. Tiger spisset ørene. «Hvem der?»

«Bare meg,» sa en liten stemme. Det var et pinnsvin med spiss nese og klare, små øyne. «Jeg heter Hattie. Jeg skal på nattur. Vil du bli med?»

Tiger hadde aldri vært på nattur. Han fulgte Hattie langs kanten av blomsterbedet. «Hvorfor går du tur om natta?» spurte han. «Fordi det er da frokosten min er våken,» sa Hattie og knasket i seg en bille.

De gikk forbi en frosk som satt ved dammen og sang. Kvekk, kvekk. Brisen bar med seg den søte duften av nattblomster. Ei ugle hoet stille fra eika.

«Hagen er annerledes om natta,» hvisket Tiger. «Det er travelt, men på en stille måte.» Hattie nikket. «Mange av oss kommer bare fram når månen er oppe.»

Da de kom til hullet i gjerdet, stoppet Hattie. «Det er her jeg går over til naboen,» sa hun. «Takk for at du gikk sammen med meg.» Tiger ga henne en forsiktig nesedult. Piggene hennes gjorde ikke vondt i det hele tatt når han var forsiktig.

Tiger tasset tilbake til trappa og ga fra seg et stort gjesp. Månen blunket. Et sted snuste et lite pinnsvin seg glad gjennom natta.