🦉 Uglas god natt-runde

Hver natt, når månen steg opp over Bjørnebærskogen, fløy gamle fru Ugle sin god natt-runde for å sjekke at alle var trygge og hadde lagt seg. Og i natt fikk kattungen Toast sitte på ryggen hennes.

De fløy lydløst over tretoppene. Den kjølige nattbrisen rusket i pelsen til Toast. «Første stopp: kaninene,» sa fru Ugle. I hulen sin lå kaninfamilien sammenkrøllet som en haug med myke sokker. «God natt, kaniner,» hvisket Toast.

Så besøkte de ekornene i det løvrike reiret sitt høyt oppe i eika. Ekornungene sov allerede, med halene svøpt rundt seg som tepper. «God natt, ekorn.»

Ved dammen fløt endene med hodet gjemt under vingen. Froskene hadde sluttet å synge. Bare én liten frosk var fortsatt våken. «God natt, lille frosk,» sa Toast, og frosken sa et søvnig «kvekk» og lukket øynene.

De fløy forbi gården, der kuene lå i fjøset og hesten sov stående. «Hvordan klarer han det?» hvisket Toast. «Øvelse,» sa fru Ugle og blunket.

Til slutt fløy fru Ugle tilbake til huset til Toast og landet i vinduskarmen. «Siste stopp,» sa hun. «Én veldig søvnig kattunge.» Toast krøp ned i kurven sin og ga fra seg et stort gjesp.

«God natt, fru Ugle,» mumlet hun. «Takk for at du passer på alle.» «Det er jobben min,» hoet ugla lavt. «Nå passer du på drømmene dine.»

Toast sovnet malende, mens fru Ugle fløy av sted for å holde vakt over Bjørnebærskogen hele den stille natta.