🌷 God natt, hage

Da sola gikk ned, gikk katten Lavender kveldsturen sin rundt i hagen og sa god natt til alle som bodde der.

«Natta, solsikker,» sa hun. De høye solsikkene hadde bøyd de store hodene sine, som om de duppet av. «Natta, tusenfryd.» Tusenfrydene hadde lukket de hvite kronbladene sine tett, som små never.

«Natta, bier,» hvisket hun ved bikuben. Det kom en myk summing innenfra, stillere enn om dagen. Biene hvilte og drømte om blomster.

«Natta, fugler.» I hekken sang en rødstrupe en siste liten sang før den stakk hodet under vingen. Lavender ventet til sangen var ferdig. Det virket høflig.

«Natta, meitemark,» sa hun til den myke jorda. «Natta, snegler,» sa hun til de blanke sporene på stien. «Natta, lille edderkopp.» Edderkoppen holdt på å reparere nettet sitt, som glitret i måneskinnet.

Så så Lavender at noe av hagen akkurat var i ferd med å våkne. Nattsvermere flagret rundt lampa. Et pinnsvin snuste under buskene. Og nattblomstene, hvite og søtt duftende, åpnet kronbladene sine mot månen. «God kveld, natthage,» sa Lavender.

Brisen raslet i bladene som en vuggevise. Stjernene kom fram én etter én. Lavender gikk tilbake til huset sitt, tasset opp trappa og krøllet seg sammen på den myke matta ved døra.

«Natta, hage,» gjespet hun. Og hele hagen, på sin egen stille måte, hvisket tilbake: «Natta, Lavender.»