🌈 Regnbuemorgenen

Hele natta trommet regnet på taket. Om morgenen gikk katten Juniper ut og gispet. Hele hagen glitret. Hvert eneste blad hadde små vanndråper på seg, som diamanter.

Juniper gikk forsiktig og ristet på hver pote etter hvert skritt. Riste, riste. Skritt. Riste, riste. Skritt. Det så nesten ut som hun danset.

Fuglene holdt fest i sølepyttene. En rødstrupe plasket i en liten pytt, blåste opp fjærene og sprutet vann overalt. «God morgen, Juniper!» kvitret han. «Badet er deilig i dag!»

«Nei takk,» sa Juniper høflig. «Jeg foretrekker å vaske meg med tunga.»

Så fikk hun øye på den. Over himmelen strakte det seg en kjempestor bue av farger: rødt, oransje, gult, grønt, blått og lilla. «Hva er det?» hvisket hun. «En regnbue,» sa rødstrupen. «Den kommer når sola skinner gjennom regndråpene.»

Juniper satte seg på det våte trappetrinnet, selv om hun ble våt i baken. Hun så på regnbuen til den sakte bleknet bort, som en drøm når man våkner.

«Kommer den tilbake?» spurte hun. «Å ja,» sa rødstrupen. «Hver gang det er regn og sol samtidig.» Juniper smilte. Fra den dagen syntes hun ikke regnværsdager var fullt så ille lenger.